Pål Repstad: «Lavere gjerder mellom konfesjonene – og en allmenn refleksjon over seminaret
Mangfold og splittelser»
Norge var for et par hundre år siden en tilnærmet monolittisk kristen enhetskultur. Så kom det et kristent mangfold som skjøt fart fra midten av 1800-tallet. Noen tiår senere kom det også for alvor opp sekulære livssynsalternativer i offentligheten, dels gjennom intellektuelles religionskritikk, dels gjennom arbeiderbevegelsen. Det økte kristne mangfoldet er så i de siste omtrent førti år utvidet til et mangfold som også innbefatter andre trostradisjoner enn den kristne, samtidig som sekulære livssyn har fått økt tilslutning.
I foredraget mitt prøver jeg å si noe om dynamikken bak dette økte religiøse mangfoldet: Innvandring er et opplagt moment, men også protestantismens lære om det allmenne prestedømmet har gitt opphav til nydannelser.
Om å trekke lange linjer i historien
Jeg er bedt om å runde av med å si noe om dette seminaret som helhet. Jeg vil da gi en kort kritisk refleksjon om faren ved å være for bastant når en leter etter lange linjer i historien, men jeg skal være kort.
Særlig ved jubileer kan man fristes til å bruke for store ord om den historiske betydning av enkeltpersoner og enkelthendelser. Dette er ingen kritikk av de foregående innleggene, som jeg synes har vært rimelig nøkterne og nyanserte. Men i forbindelse med reformasjonsjubileet har Luther noen ganger fått æren for både demokrati, velferdsstat, liberale verdier og nær sagt alt som godt er. Noen snakker som om kristendom på Luthers tid og kristendom i dag er identiske størrelser. Det er de ikke. Religion kommer aldri i ren form. Den er vevd sammen med høyst verdslige interesser.
Dessuten må vi skille mellom historiske personers intensjoner og senere tilsiktede eller utilsiktede konsekvenser. «Det begynte så bra, og så gikk det helt annerledes,» som Ole Brumm sa. Luther, Hans Nielsen Hauge og andre helter og høvdinger kan påberopes og legitimere så mangt, men alltid i fortolket form. Luther og reformasjonen har hatt betydning for Norges videre historie, men det er ikke så lett å si akkurat hvilken betydning.